Kjønnsroller Religion 21.03.2010

Kjønnsroller

Patrick Rodrigues
Religion
3IDIA




Oppgave 2
« er kjønn og kjønnsroller egenskaper og holdninger vi blir lært til, eller kan vi snakke om at vi som er menn og kvinner har noen iboende egenskaper knyttet til kjønn»?.


Kjønnsrolle vil jeg si er det systemet av normer og forventninger som i en gitt kultur knytter seg til det å være mann eller kvinne, gutt eller jente. Rollen spesifiserer ofte i høy grad tankemønstre og atferdsformer, hva man bør mene og interessere seg for, hvilke følelser man bør ha og hvilke man bør gi uttrykk for. Kjønnsrollen virker formende på individet allerede fra tidlig barndom av, og bestemmer en vesentlig del av de forskjeller i personlighetsart man finner mellom kjønnene. Kjønnsrollene læres gjennom påvirkning fra familien og vennekretsen, men også gjennom barnets aktive søken etter forbilder, og dets behov for å utvikle en passende identitet( miljøet). Man merker også fra tidlig alder når man begynner å bli interessert i det motsatte kjønn. Jenter leker mer med jenter og gutter når de er små, de går i jenteselskap, jenteturer, leker med barbiedukker osv. Dette er med å forme de feminine og kvinnelige sidene hos jentene. Jenter leker jo selvfølgelig med gutter også men dette eksempelet viser med korte ord en liten krets som former jentene til kvinnene de skal bli.



Ettersom kjønnsroller er de kulturelt definerte rollene et gitt samfunn har definert for de to kjønn, vil definisjonen av hva som er en mannsrolle og hva som er en kvinnerolle endre seg over tid og sted. Eksempelvis er det å drive landbruk i noen samfunn en klart definert kvinnerolle, mens det i andre blir sett på som et arbeid menn skal ha enerett til. Gjennom disse rollefordelingene skapes også kulturelle koder om hva som «passer seg» for hvert av kjønnene. Disse rollene er ikke fastsatte, men lar seg endre etter som naturen eller utviklingen krever det. Under den annen verdenskrig ble kvinnerollen i den vestlige verden endret, slik at det nå ble legitimt for kvinner å være f.eks. ingeniører eller tungindustriarbeidere. Denne kjønnsideologien måtte endres etter krigen, for da kom mennene hjem og forlangte å få tilbake sitt arbeid. For å få kvinnene til å forlate sitt lønnsarbeid ble kjønnsideologien om den hjemmeværende mor som skulle forsørges av sin ektemann, fremhevet på nytt. «Kjønnsroller» er både et upresist begrep og et begrep som stadig endrer innhold, og svært mange kvinne- og kjønnsforskere har av den grunn sluttet å bruke det i sine arbeider.

Mennene har sine roller og damene har sine egne. Det er de forventningene som knytter seg til det å være hun eller hankjønn. Det er også oppfatninger fra folk som har vært mer kritiske i gamle dager. For eksempel så har alle idretter har sine roller. Som i håndball har man spiss, back osv. i basketball har man spiss, forsvar, ballfører osv. disse rollene har blitt satt inn akkurat som familien har rollene, far, mor, sønn, datter osv. Uten en viss rolledeling blir både idretten og samfunnet som helhet ganske kaotisk. Tenk for eksempel viss man kunne gjøre hva man ville på fotballkamp. Det ville blitt et rotete å egoistisk spill. Derfor er det satt opp regler og roller i spillet. Idrett er et godt eksempel på rolleforskjeller og derfor bruker jeg dette eksempelet.

Det som har vært dominerende er at mennene har fått lovt til å driv e med idrett og dette helt tilbake til antikken og enda lenger. Menn har utkjempet gladiatorkamper, slåss i krig, deltatt i ridderturneringer i middelalderen osv nettopp fordi de er bedre fysisk anlagt til dette. De har også utviklet bryting, fekting osv i renessansen. Pierre de Coubertin som var grunnleggeren av den moderne olympiske bevegelsen, mente at idretten var en typisk mandig aktivitet.

Det er flere menn som har deltatt i idretten oppover tiden men selvfølgelig, flere og flere idretter har blitt åpnet for kvinnene også men et stort dominerende flertall for mennene. NIF sin statistikk viser at det nå er 40 % kvinner og 60 % menn som deltar aktivt i den organiserte idretten.

Mennene har utviklet idretten for det meste alt ti det den er i dag. Damene har ikke fått deltatt fordi de er damer. Så å si. I og med at de ikke har fått deltatt må damene som likevel har prøvd hatt stort pågangsmot og psykisk styrke. Men jeg syntes jo selvfølgelig at de er helt feil å stenge ut kvinner fra idretten. Greit nok i gladiatorkamper, ridderturneringer osv. men kvinnelig bryting og fekting kunne godt damene gjort i renessansen. Jentene har likevel hjulpet mye til å hadde ikke jentene vert så hypp på å deltatt i idretten tidligere hadde det ikke vert noe idrett for kvinner den dag i dag.

Idrettshistorien er stort sett skrevet av menn og men har vert i flertall men i antikken deltok jenter og kvinner i idrettsleker oppkalt etter gudinnen Hera. Der var det kvinner som arrangerte, deltok og delte ut prisene. Noen mener også at kvinner i bystaten Sparta faktisk hadde større frihet enn gutter og menn både til å delta i politikken og til å drive med idrett og dans. Mennene måtte tjene til å være soldater og militær trening fra de var barn til og med 30 år.

Den moderne idretten vokste fram på 1800-tallet, i den tid da likestilling mellom kjønnene ikke ble diskutert i særlig grad. Det har vert mye problemer med likestilling fordi mange menn har stilt seg det spørsmålet om at kvinner egnet seg fysisk til idrett. På 17-1800-tallet da det dessverre var slik at kvinnene var hjemme og passet ungene, vasket, laget mat og drev ting hjemme, mens mennene var ute og jobbet og drev med sosiale ting i samfunnet, som f.eks idrett. Denne dominerende samfunnsordningen har undertrykket kvinnene lenge. Men godt for dem at det ikke er slik i dag. Ikke i en slik grad vertfall. Mennene i dag har fortsatt toppstillingene i yrkene osv. men kvinnene har fått mer likestilling og komt seg mer ut i arbeidslivet de også.

Det som er litt morsomt nå, er at flere og flere ungdomsjenter begynner med byggfag/mekaniske og elektrofag som utdanningsprogram. Dette blir også morsomt å se utviklingen på i fremtiden.

Jeg mener at gutter og jenter er født forskjellige og det er miljøet, familien og vennekretsen som former kjønnet.




Kilder;
http://www.snl.no/k % C3 % B8nsrolle

Arne Garborg

Arne Garborg






Arne Garborg (Aadne Eivindson) ble født 24.01.1851 i Time kommune, nord på Jæren. Han var eldst i en søskenflokk på ni. Garborg vokste opp på slektsgården som bestefaren Aadne O. Garborg hadde bygd opp. Garborg lærte seg å lese og skrive allerede som fireåring. Han var «føydd boksjuk» og leste alt han kom over hjemme og på nabogårdene. Faren ble vekt da Arne var åtte år gammel. Felene i hjemmet ble knust, kaffedrikking forbudt, man skulle på død og liv ikke arbeide på søndag. Dette førte med seg at det ikke ble kokt mat eller at fjøsstellet ble gjort. Da Garborg var 19 år tok faren selvmord, dette kom selvsagt til å sette dype spor i ham for resten av livet. Dette kommer vi inn på senere i denne oppgaven.

Arne Garborg er en av våres mest sentrale forfattere på andre halvdel av 1800-tallet og dermed også gjennom alle tider. Garborg levde i en tid da samfunnet var i stor forandring og stadig nye åndsstrømninger skyldte over landet. ”Europeer” og ”mellom Nietzsche og Tolstoj” er merkelapper som har blitt satt på Garborg. Han formidlet de to nevnte herrers tanker i verkene Trætte Mend og Læraren. Garborg preget norsk kultur og åndsliv kanskje mer enn noen annen. Garborg førte tradisjonen videre fra Wergeland, Ibsen og Bjørnson for det nasjonale norske. Han stod alltid på de svakes side og forsvarte landet mot fremmed innblanding.

Camilla Collett

Camilla Collett




Camilla Collett (født Wergeland, født 23. januar 1813 i Kristiansand, død 6. mars 1895 i Christiania), var en norsk skjønnlitterær forfatter, essayist og kvinnesaksforkjemper.

Camilla Colletts foreldre var Nicolai Wergeland og hustru Alette Dorothea Wergeland, født Thaulow. Dikteren Henrik Wergeland var hennes fem år eldre bror. Siden hun vokste opp i en embetsfamilie, fikk hun mer utdanning enn det som var vanlig for jenter på den tiden. Hun fikk blant annet lære språk og musikk. Hun sang og spilte godt. I to år var hun på skole i Christiansfeld i Danmark, som var sentrum for Brødremenigheten. Faren Nicolai Wergeland tok henne med på reise til Frankrike, Tyskland og Nederland sommeren og høsten 1834, noe som må ha betydd en god del for hennes utvikling. Senere i livet, etter at hun ble enke, fartet hun stadig mellom Europas storbyer.

Amalie Skram

Amalie Skram

Amalie Skram (født 22. august 1846 i Bergen, Hordaland, som Berthe Amalie Alver, død 15. mars 1905 i København) var en norsk-dansk forfatter. Hun vakte stor forargelse med sitt forfatterskap, men etter hvert, og ikke minst etter sin død, fikk hun anerkjennelse som en stor naturalistisk forfatter. Hun er blant annet kjent for slektsromanene om Hellemyrsfolket.

Foreldrene til Amalie var Mons Monsen Alver og Ingeborg Lovise Sivertsen. Amalie hadde også fire brødre, blant dem Johan Ludvig Alver.

I Sjur Gabriel lærer vi sjøbygden Hellemyren å kjenne. Der bor Sjur Gabriel, Oline og barna. Vi opplever båtreisene til Bergen, smugene, brennevinssjappene, ordene mellom mann og kone, foreldre og barn. I To venner er det Sivert, Sjur Gabriels barnebarn, som er hovedpersonen, og romanen forteller om hans kamp for å rive seg løs fra arv og miljø. Fortsetter i S.G. Myhre og Avkom.

Buddhismen

Buddhismen

Hvorfor står meditasjon så sentralt i buddhismen?


Meditasjon er refleksjon, ettertanke for å oppnå en dypere forståelse av seg selv og eventuelt guddommen, som brukes i de fleste religioner.

Buddhistisk meditasjon er meditasjonsteknikker som er designet for å transformere enkeltindivider og sette dem på veien mot åndelig oppvåkning. Karma Tashi Ling buddhistsamfunn arrangerer kurs i meditasjon for nybegynnere og viderekomne.

I dag brukes ordet ”meditasjon” om en lang rekke teknikker av forskjellige typer og for ulike formål. Meditasjonsteknikker kan være knyttet til religiøse tradisjoner eller være mer ”frittstående”, ofte laget av enkeltpersoner som terapeuter o.l. Mange teknikker har kun avslapning og velvære som formål.
I buddhistisk sammenheng brukes meditasjon som en av flere metoder som bør spille sammen for å nå ”Oppvåkning” (Opplysning, Buddhatilstanden). Avslapning og velvære er bra, men i seg selv gir det ingen varig effekt. Den buddhistiske veien tar sikte på en fullstendig transformasjon av et menneske, dvs. oppfylle det høyeste potensial som vi aspirerer til, og meditasjon er et særlig viktig aspekt av denne transformasjonsveien.

Det finnes mange buddhistiske meditasjonsteknikker, men de kan alle grupperes i to hovedkategorier: 1. Shamata (på tibetansk kalt ”Shine”) stillhetsmeditasjon eller ”falle til ro-meditasjon”. Her er hovedfokuset å roe sinnet ned slik at man blir i stand til å kunne betrakte seg selv og sine egne tanker, følelser og opplevelser med større likevekt og aksept. Dette er grunnleggende for å kunne gå videre inn i 2. Vipashyana (på tibetansk kalt "Lhatong"), eller det som kalles "innsiktsmeditasjon". Her nøyer du deg ikke bare med å se på tanker, følelser og opplevelser og hvile i det, men du ser nærmere etter og forsøker å trenge dypere inn i disse fenomenenes natur. Det er en mer aktiv og reflekterende tilnærming.


Rett meditasjon handler om å bruke all sin energi på den åttedelte vegen.

1 Rett forståelse A) Rett innsikt
2 Rett vilje A)
3 Rett tale B) Rett moral
4 Rett handling B)
5 Rett levemåte B)
6 Rett anstrengelse C) Rett meditasjon
7 Rett oppmerksomhet C)
8 Rett konsentrasjon C)

Slik at man retter hele sin oppmerksomhet og konsentrasjon mot det å utslokke begjæret og nå fram til den ro og innsikt som leder nirvana. Buddha som person, hans lære og hans praksis har sentrale roller i den buddhistiske meditasjonen

Derfor står meditasjon så sentralt i Buddhismen.


Kilder: Tro og tanke boka side: 88, 89 og 90.

http://www.tibetansk-buddhisme.no/topic.php?topicid=13&topic=Meditasjon









Laget av: Patrick H. Rodrigues 3IDIA

Henrik Ibsen (1828 - 1906)

Henrik Ibsen (1828 – 1906)


Henrik Johan Ibsen født 20. mars 1828 i Skien, død 23. mai 1906 i Kristiania, var en norsk dramatiker av stor internasjonal betydning. Ibsen er omtalt som det moderne dramas far, og har påvirket en rekke kunstnere. Helt fra George Bernard Shaw til James Joyce. Han er kjent for storverk som Peer Gynt og Kejser. Ibsen antas å være den nest mest spilte dramatikeren i verden, etter William Shakespeare.

I den tidligste fasen av Ibsens dikterkarriere holdt han seg nær det danske, men helt fra begynnelsen viste han vilje til modernisering. Ved første øyekast ser tekstene fra 1850 gammelmodige ut.

Bokstaven q forekommer i ord som Qvad og Qvinde. I Catilina fra 1850 skrev Ibsen selv i manuskriptet Kvad og Kvinde, noe som viser at han antagelig ønsket en mer moderne skrivemåte enn setteren på trykkeriet gjorde. I både manuskriptet og den trykte utgaven fins den gammelmodige skrivemåten med stum e, noe som var vanlig dansk skrivemåte på den tiden.

Dobbeltvokaler ble brukt for å markere lang vokal, som i Piil og Huus. Kortformer av enkelte ord var på Ibsens tid mer typisk norsk enn dansk – således benytter også Ibsen formene Bro'er og Djæv'len.

Særnorske ord forekommer i hans tidlige skrifter, f.eks. Fjøs, beite, preteritumsformen gjældte. Ellers forekommer harde konsonanter i enkelte særnorske ord, f.eks. Akershuus istedenfor Agershuus. De forsiktige språkendringene som kommer fram i Ibsens tidlige skrifter, viser at kursen går i retning av modernisering og fornorskning. Det er derfor ikke til å undres over at møtet med språkmannen Knud Knudsen kom til å inspirere Ibsen de neste ti årene.

Er religion Opium for folket?

Er religion opium for folket?

Laget av Patrick 3IDIA


Jeg tror religion er opium for folket. Opium er et stoff i narkotika som gjør at folk blir avhengig av det osv. Mennesker som er kristne er på en måte avhengig av kristendommen dette gjelder også islam, buddhismen osv. det er som om folket tror det blir bedre med religion akkurat som opium er for narkotikamissbrukere. Jeg er ikke kristen men jeg tror på et liv etter døden. Jeg vet ikke hva men vet at det er en mening med at mennesket er på jorden. Jeg mener, livet hadde vert for gjeves hvis ikke.

Her er et innlegg jeg fant på internett som forklarer litt;

I Norge og Sverige pågår nå en debatt om hvorvidt og i hvilken grad nynazismen skal bekjempes. Også muslimers og kristnes adferd diskuteres. Allerede tidlig ble tesen om at religion er opium for folket lansert, fordi man mente at religionene oppfordret til underkastelse og sløvet sinnene og slik ble negative faktorer i kampen mot urett.. Marxismen bygger på vitenskap og erfaringer, og når den skal analysere situasjonen og finne holdbare veger ut av uretten og vanskelighetene, nytter det ikke å basere seg på gjettninger og overtro. Mange av religionene har fornuftige læresetninger, basert på erfaringer, men når forstanden må gi tapt overfor problemer, tyr disse dessverre til ønsker og fantasier for å få kabalen til å gå opp. Det fortelles at en av pavene ga en kardinal i oppgave å lese Marx teorier for å kunne gi kommunistene en grundig avsløring, men at denne kardinalen etter lesinga ble kommunist.
Undertegnede fikk under et fengselsopphold bare Bibelens nye testamente som lesestoff og leste denne både forfra og bakfra. Det var tydelig at de ulike evangelistene hadde ulike politiske holdninger, og avsnittet om de første kristne/kommunistiske samfunnene var meget intressant. Men stoffet var så ulogisk og sjølmotsigende at jeg forsatte å skjerpe min skepsis.
Sjøl om religionene har bragt mye elendighet med seg, er det også riktig som noen skriver, at religiøse samfunn og enkeltpersoner har gjort svært mye godt og reddet enkeltpersoner f.eks. ut av rusmisbruk. Derfor er de ekte kristne ofte gode kampfeller i striden for rettferd.
Mer aktive må man være når det gjelder nynazismen som også bygger på overtro, men som i tillegg er kriminell. Den proklamerer den hvite rases overlegenhet og rett til å diskriminere og skade mennesker av andre raser, samtidig som de ikke anerkjenner de demokratiske grunnholdningene. Når nazistene ikke tar avstand fra jødedrapene som var i samsvar med deres program og lover, og endog i dag begår drap på politiske motstandere, er dette kriminalitet
Dette berettiger folk til sjølforsvar, noe de svenske avisene har tatt konsekvensen av ved sine fotoer av de mest hensynsløse nazistene. Kommunister f.eks. synes ofte det er en heder å få sitt foto i avisene, og bli kjente for å tale folks sak, og det syns og andre som har hederlige hensikter. Derfor er «uthenginga» av nazister intet overgrep. Derimot vil det å uten videre å nekte disse arbeid, være dumt og urett. De aller fleste vil nok etter alvorlige samtaler og informasjoner, forstå at de er på forbryterske veger, og kutte ut.

De fleste er unge og deres hat til kommunistene har de fått ved at disse i våre medier bare framstilles med negativt fortegn, og disses store positive bragder forties. Derfor er det et enormt behov for å gi alle samfunnsborgere en langt mer allsidig og objektiv innsikt i samfunnsproblemene enn det disse får i dag. I relasjon til våre skammelige mangler innen helse og omsorg, burde folk få kjennskap til den rettferdige og gode omsorg man får på Kuba, og fikk i tidligere Sovjet.
Når det gjelder de nynazister som fortsatt vil ha som privilegium å kunne sjikanere og skade andre raser og politikere, må jo disse avfinne seg med at ingen vil arbeide sammen med dem, og at de vil bli holdt under oppsikt.

Åge Fjeld, NKP
Link: http://home.online.no/~klindtne/K.Artikel272.htm