Arne Garborg

Arne Garborg






Arne Garborg (Aadne Eivindson) ble født 24.01.1851 i Time kommune, nord på Jæren. Han var eldst i en søskenflokk på ni. Garborg vokste opp på slektsgården som bestefaren Aadne O. Garborg hadde bygd opp. Garborg lærte seg å lese og skrive allerede som fireåring. Han var «føydd boksjuk» og leste alt han kom over hjemme og på nabogårdene. Faren ble vekt da Arne var åtte år gammel. Felene i hjemmet ble knust, kaffedrikking forbudt, man skulle på død og liv ikke arbeide på søndag. Dette førte med seg at det ikke ble kokt mat eller at fjøsstellet ble gjort. Da Garborg var 19 år tok faren selvmord, dette kom selvsagt til å sette dype spor i ham for resten av livet. Dette kommer vi inn på senere i denne oppgaven.

Arne Garborg er en av våres mest sentrale forfattere på andre halvdel av 1800-tallet og dermed også gjennom alle tider. Garborg levde i en tid da samfunnet var i stor forandring og stadig nye åndsstrømninger skyldte over landet. ”Europeer” og ”mellom Nietzsche og Tolstoj” er merkelapper som har blitt satt på Garborg. Han formidlet de to nevnte herrers tanker i verkene Trætte Mend og Læraren. Garborg preget norsk kultur og åndsliv kanskje mer enn noen annen. Garborg førte tradisjonen videre fra Wergeland, Ibsen og Bjørnson for det nasjonale norske. Han stod alltid på de svakes side og forsvarte landet mot fremmed innblanding.