Buddhismen

Buddhismen

Hvorfor står meditasjon så sentralt i buddhismen?


Meditasjon er refleksjon, ettertanke for å oppnå en dypere forståelse av seg selv og eventuelt guddommen, som brukes i de fleste religioner.

Buddhistisk meditasjon er meditasjonsteknikker som er designet for å transformere enkeltindivider og sette dem på veien mot åndelig oppvåkning. Karma Tashi Ling buddhistsamfunn arrangerer kurs i meditasjon for nybegynnere og viderekomne.

I dag brukes ordet ”meditasjon” om en lang rekke teknikker av forskjellige typer og for ulike formål. Meditasjonsteknikker kan være knyttet til religiøse tradisjoner eller være mer ”frittstående”, ofte laget av enkeltpersoner som terapeuter o.l. Mange teknikker har kun avslapning og velvære som formål.
I buddhistisk sammenheng brukes meditasjon som en av flere metoder som bør spille sammen for å nå ”Oppvåkning” (Opplysning, Buddhatilstanden). Avslapning og velvære er bra, men i seg selv gir det ingen varig effekt. Den buddhistiske veien tar sikte på en fullstendig transformasjon av et menneske, dvs. oppfylle det høyeste potensial som vi aspirerer til, og meditasjon er et særlig viktig aspekt av denne transformasjonsveien.

Det finnes mange buddhistiske meditasjonsteknikker, men de kan alle grupperes i to hovedkategorier: 1. Shamata (på tibetansk kalt ”Shine”) stillhetsmeditasjon eller ”falle til ro-meditasjon”. Her er hovedfokuset å roe sinnet ned slik at man blir i stand til å kunne betrakte seg selv og sine egne tanker, følelser og opplevelser med større likevekt og aksept. Dette er grunnleggende for å kunne gå videre inn i 2. Vipashyana (på tibetansk kalt "Lhatong"), eller det som kalles "innsiktsmeditasjon". Her nøyer du deg ikke bare med å se på tanker, følelser og opplevelser og hvile i det, men du ser nærmere etter og forsøker å trenge dypere inn i disse fenomenenes natur. Det er en mer aktiv og reflekterende tilnærming.


Rett meditasjon handler om å bruke all sin energi på den åttedelte vegen.

1 Rett forståelse A) Rett innsikt
2 Rett vilje A)
3 Rett tale B) Rett moral
4 Rett handling B)
5 Rett levemåte B)
6 Rett anstrengelse C) Rett meditasjon
7 Rett oppmerksomhet C)
8 Rett konsentrasjon C)

Slik at man retter hele sin oppmerksomhet og konsentrasjon mot det å utslokke begjæret og nå fram til den ro og innsikt som leder nirvana. Buddha som person, hans lære og hans praksis har sentrale roller i den buddhistiske meditasjonen

Derfor står meditasjon så sentralt i Buddhismen.


Kilder: Tro og tanke boka side: 88, 89 og 90.

http://www.tibetansk-buddhisme.no/topic.php?topicid=13&topic=Meditasjon









Laget av: Patrick H. Rodrigues 3IDIA

Henrik Ibsen (1828 - 1906)

Henrik Ibsen (1828 – 1906)


Henrik Johan Ibsen født 20. mars 1828 i Skien, død 23. mai 1906 i Kristiania, var en norsk dramatiker av stor internasjonal betydning. Ibsen er omtalt som det moderne dramas far, og har påvirket en rekke kunstnere. Helt fra George Bernard Shaw til James Joyce. Han er kjent for storverk som Peer Gynt og Kejser. Ibsen antas å være den nest mest spilte dramatikeren i verden, etter William Shakespeare.

I den tidligste fasen av Ibsens dikterkarriere holdt han seg nær det danske, men helt fra begynnelsen viste han vilje til modernisering. Ved første øyekast ser tekstene fra 1850 gammelmodige ut.

Bokstaven q forekommer i ord som Qvad og Qvinde. I Catilina fra 1850 skrev Ibsen selv i manuskriptet Kvad og Kvinde, noe som viser at han antagelig ønsket en mer moderne skrivemåte enn setteren på trykkeriet gjorde. I både manuskriptet og den trykte utgaven fins den gammelmodige skrivemåten med stum e, noe som var vanlig dansk skrivemåte på den tiden.

Dobbeltvokaler ble brukt for å markere lang vokal, som i Piil og Huus. Kortformer av enkelte ord var på Ibsens tid mer typisk norsk enn dansk – således benytter også Ibsen formene Bro'er og Djæv'len.

Særnorske ord forekommer i hans tidlige skrifter, f.eks. Fjøs, beite, preteritumsformen gjældte. Ellers forekommer harde konsonanter i enkelte særnorske ord, f.eks. Akershuus istedenfor Agershuus. De forsiktige språkendringene som kommer fram i Ibsens tidlige skrifter, viser at kursen går i retning av modernisering og fornorskning. Det er derfor ikke til å undres over at møtet med språkmannen Knud Knudsen kom til å inspirere Ibsen de neste ti årene.