Klassisismen

Klassisismen er en periodeder det var mye fokus på kunst, arkitektur og litteraturpå 1700-tallet.

Klassisismen plasseres gjerne i opplysningstiden, men strekker seg egentlig fra den engelske revolusjonen i 1688 til den franske revolusjonen i 1789.

Sentralt for klassisismen er troen på fornuften. På 1700-tallet blomstret handelen, og førte til økonomisk oppgang i flere europeiske land. I kjølvannet av denne oppgangen vokste det fram en ny samfunnsklasse som ble kalt handelsborgerskapet. Det var blant disse at tradisjonen med bl.a. teselskaper startet. Her kunne borgerne diskutere politikk, kunst og litteratur. Handelsborgerskapet ble raskt en maktfaktor i samfunnet. På denne tiden begynte folk å rette kritikk mot stat og kirke. De nye filosofene hevdet at folk måtte mene og tro hva de selv ville.


Litteratur
Klassisistene var inspirert av kunst og litteratur fra antikken, og ved hjelp av særlig Aristoteles fant de fram til regler for hvordan litteraturen skulle skrives. Slik kom de fram til de tre enhetene i dramatisk diktning: det skulle være enhet i tid, sted og handling. Det vil si at stykket skulle fortelle en sammenhengende, avsluttet historie.


Billedkunst
Innen billedkunsten gikk klassisistene bort fra barokkens og rokokkoens sterke virkemidler som det svulmende og billedrike og overlessede. Nå ble et enklere og mindre følelsesladet uttrykk dominerende. En grunn til interessen for antikken var utgravningene i Italia og Hellas, spesielt i Pompei.


Arkitektur

Klassisistisk arkitektur
I arkitekturen er klassisime brukt om alle de retninger og perioder som har brukt gresk og romersk arkitektur som inspirasjon.
Klassisismen gjenoppsto inspirert av utgravingene i Pompeii i 1748. En hadde da funnet byggverk rett fra antikken som ikke hadde gått veien via renessanse og barokk. En variant er den revolusjonære klassisimen; en periode i Frankrike på slutten av 1700-tallet.

Viktige navn

Nordmenn
Ludvig Holberg

Erasmus Montanus

Actus 1
Jeppe får et brev sønnen Rasmus som studerer i København. Rasmus har skrevet brevet på latin, og Jeppe får Per Degn til å oversette. Men han kan ikke latin, bare later som. Perfrykter derfor å bli avslørt når sønnen kommer tilbake. Per er en klokker som er glad i brennevin. Rasmus har en bror som heter Jacop.Jacob har hørt at broren Rasmus har kommt til byen. Det Går rykter om at han oppføfer seg som en tulling.



Actus 2

Begynner med en sammtale av Erasmus. En krangel ender opp med at Erasmus slår sin bror. Jacob må bære kappen for Erasmus når han skal besøke sin forlovede. Jacop kommer tilbake, og ler av sin bror som igjen viste seg helt livsfjern – tok ikke på seg kappen mot regnet, og tok feil av våningshus og stall.


Kilder: Knut-Anders Løken

Barokken

Barokken 1600 - 1700 tallet




Barokk og barokken er navnet både på en stilart og en epoke innen europeisk kunst, og regnes i hovedsak til 1600- og 1700-tallet. Kunstretningen verdsatte dramatikk og detaljer, ornamentering og prakt, og fremtrådte innen de fleste kunstformene: Musikk, arkitektur, litteratur, maler- og billedhuggerkunst. Barokken begynte omkring år 1600 i Roma og spredte seg til resten av Europa med støtte fra den katolske kirke, som brukte stilen som et ledd i sin motreformasjon. Barokken i forskjellige land fant ulike lokale uttrykksformer.

Barokken omtales ofte som en reaksjon mot de strenge prinsippene om harmoni og nøysom askese i renessansen. Flertydighet og mystisisme ble uvesentliggjort, og man vektla følelser og patos heller enn intellektet og det spirituelle slik manierismen tidligere gjorde. Kunsten fra denne tiden er direkte, dramatisk og enkel.


Både bygninger og møbler fra barokken var kolossale og prangende, laget for å imponere. Fremfor rette linjer var ornamenter foretrukket, det ble benyttet kupler og søyleganger, og man var opptatt av kontraster mellom lys og skygge, masse og tomt rom. Skulpturer og fresker prydet utsmykningen integrert i byggene. Byplanleggingen fra denne tiden tok utgangspunkt i barokke parker, med alléer som utgikk fra et sentrum og et torg der folk møttes. Barokk arkitektur var den sentrale stilarten helt frem til omkring midten av 1700-tallet, da nyklassisismen ble den dominerende byggestilen.

Barokk arkitektur finnes først og fremst i Italia, men fremstående eksempler finnes også i det sentrale Tyskland og Østerrike, som slottet i Ludwigsburg og Zwinger i Dresden. Stilen har også preget bygninger og bysamfunn ellers i Europa og i det spansktalende Amerika.

Eksempler på barokke bygg er blant annet deler av Peterskirken i Roma, Slottet i Versailles, St. Paul's Cathedral i London og Invalidedomen i Paris. Interiøret i Kongsberg kirke er et norsk eksempel på denne byggestilen



Laget av: Patrick Hansen Rodrigues 2IFA