Et essay er en tekst som stiller spørsmål ved kjente forestillinger eller aktuelle saker.
Essay blir delt opp i to typer:
1) Personlig essay:
Skrives i jeg-form. blir ofte fortellt om personlige erfaringer og refleksjoner.
Essayet er heller ikke rettet mot en ting men de fleste essayer skal ha en rød tråd gjennom fortellingen. Ofte er det vanskelig å se hva essay skriveren egentlig mener.
2) Saks essay:
Skriveren av saksessayet setter hovedsaken i sentrum. Saksessay kalles også formelt essay eller vitenskapelig essay.
Definisjon:
Et upresist og beskjedent forsøk på å ordne tankene lit omkring et emne som forfatteren har lyst til å behandle, men som han - beskjedent - også mener burde ha fått en langt mer alvorli og uttømmende omtale enn denne som han, ikke-eksperten, kan komme med.
vanligste virkemiddel i essayet:
Subjektivitet: Forfatterpersonen er tydelig til stedes. Essayet er hans/hennes oppfatning av saken.
Vandring i emnet: Forfatteren snakker som om han vil ta lesaren med på ein "rundtur" i et emne. Han går gjerne omveier før han kommer til saken. Rundt selve emnet/den røde tråden, spinner han frie tankesprang som skal tene til å illustrere det han vil si.
Innforståtthet: Forfatteren vender seg til lesere med samme bakgrunn og danningsideal som han selv. Han tar det for gitt at de er på bølgelengd med han.
Prosessualitet: Forfatteren utvikler sine tanker som en (lang) prosess, der ikke ytre hendinger, men hans egne tanker er hovedsaken.
Monolog med dialogpreg: Essayet er som en enetale, men tydelig rettet mot leseren, ofte så direkte og personlig at det kan virke som samtale/dialog.
Dialektisk oppfatning av virkelegheten: Essay skrivere ser en sak fra flere sider. Han er motsetnadsfylt og gjør inntrykk av å ville vere objektiv, mens han egentlig svært ofte er subjektiv.
Skepsis: Essayistens skespsis til en sak preger gjerne teksten. Kritikk mot et eller annet er ofte hovedsaken.
Open form: Essayisten gir ikke svar på alle spørsmål han reiser, men overlater til leseren å tenke seg frem til en løysing eller konklusjon selv.
Falsk beskjedenheit: Gir inntrykk av at han vet mindre enn han gjør.
Skjult/indirekte argumentasjon blir viktigere enn open argumentasjon i essayet.
Liten definisjon:
Et essay er en tankefyllt historie som skal ha en rød tråd gjennom hele fortellingen.
Laget av Patrick Hansen Rodrigues
2 IFA
fredag 28. november 2008
torsdag 30. oktober 2008
Klassisismen
Klassisismen er en periodeder det var mye fokus på kunst, arkitektur og litteraturpå 1700-tallet.
Klassisismen plasseres gjerne i opplysningstiden, men strekker seg egentlig fra den engelske revolusjonen i 1688 til den franske revolusjonen i 1789.
Sentralt for klassisismen er troen på fornuften. På 1700-tallet blomstret handelen, og førte til økonomisk oppgang i flere europeiske land. I kjølvannet av denne oppgangen vokste det fram en ny samfunnsklasse som ble kalt handelsborgerskapet. Det var blant disse at tradisjonen med bl.a. teselskaper startet. Her kunne borgerne diskutere politikk, kunst og litteratur. Handelsborgerskapet ble raskt en maktfaktor i samfunnet. På denne tiden begynte folk å rette kritikk mot stat og kirke. De nye filosofene hevdet at folk måtte mene og tro hva de selv ville.
Litteratur
Klassisistene var inspirert av kunst og litteratur fra antikken, og ved hjelp av særlig Aristoteles fant de fram til regler for hvordan litteraturen skulle skrives. Slik kom de fram til de tre enhetene i dramatisk diktning: det skulle være enhet i tid, sted og handling. Det vil si at stykket skulle fortelle en sammenhengende, avsluttet historie.
Billedkunst
Innen billedkunsten gikk klassisistene bort fra barokkens og rokokkoens sterke virkemidler som det svulmende og billedrike og overlessede. Nå ble et enklere og mindre følelsesladet uttrykk dominerende. En grunn til interessen for antikken var utgravningene i Italia og Hellas, spesielt i Pompei.
Arkitektur
Klassisistisk arkitektur
I arkitekturen er klassisime brukt om alle de retninger og perioder som har brukt gresk og romersk arkitektur som inspirasjon.
Klassisismen gjenoppsto inspirert av utgravingene i Pompeii i 1748. En hadde da funnet byggverk rett fra antikken som ikke hadde gått veien via renessanse og barokk. En variant er den revolusjonære klassisimen; en periode i Frankrike på slutten av 1700-tallet.
Viktige navn
Nordmenn
Ludvig Holberg
Klassisismen plasseres gjerne i opplysningstiden, men strekker seg egentlig fra den engelske revolusjonen i 1688 til den franske revolusjonen i 1789.
Sentralt for klassisismen er troen på fornuften. På 1700-tallet blomstret handelen, og førte til økonomisk oppgang i flere europeiske land. I kjølvannet av denne oppgangen vokste det fram en ny samfunnsklasse som ble kalt handelsborgerskapet. Det var blant disse at tradisjonen med bl.a. teselskaper startet. Her kunne borgerne diskutere politikk, kunst og litteratur. Handelsborgerskapet ble raskt en maktfaktor i samfunnet. På denne tiden begynte folk å rette kritikk mot stat og kirke. De nye filosofene hevdet at folk måtte mene og tro hva de selv ville.
Litteratur
Klassisistene var inspirert av kunst og litteratur fra antikken, og ved hjelp av særlig Aristoteles fant de fram til regler for hvordan litteraturen skulle skrives. Slik kom de fram til de tre enhetene i dramatisk diktning: det skulle være enhet i tid, sted og handling. Det vil si at stykket skulle fortelle en sammenhengende, avsluttet historie.
Billedkunst
Innen billedkunsten gikk klassisistene bort fra barokkens og rokokkoens sterke virkemidler som det svulmende og billedrike og overlessede. Nå ble et enklere og mindre følelsesladet uttrykk dominerende. En grunn til interessen for antikken var utgravningene i Italia og Hellas, spesielt i Pompei.
Arkitektur
Klassisistisk arkitektur
I arkitekturen er klassisime brukt om alle de retninger og perioder som har brukt gresk og romersk arkitektur som inspirasjon.
Klassisismen gjenoppsto inspirert av utgravingene i Pompeii i 1748. En hadde da funnet byggverk rett fra antikken som ikke hadde gått veien via renessanse og barokk. En variant er den revolusjonære klassisimen; en periode i Frankrike på slutten av 1700-tallet.
Viktige navn
Nordmenn
Ludvig Holberg
fredag 24. oktober 2008
Erasmus Montanus
Actus 1
Jeppe får et brev sønnen Rasmus som studerer i København. Rasmus har skrevet brevet på latin, og Jeppe får Per Degn til å oversette. Men han kan ikke latin, bare later som. Perfrykter derfor å bli avslørt når sønnen kommer tilbake. Per er en klokker som er glad i brennevin. Rasmus har en bror som heter Jacop.Jacob har hørt at broren Rasmus har kommt til byen. Det Går rykter om at han oppføfer seg som en tulling.
Actus 2
Begynner med en sammtale av Erasmus. En krangel ender opp med at Erasmus slår sin bror. Jacob må bære kappen for Erasmus når han skal besøke sin forlovede. Jacop kommer tilbake, og ler av sin bror som igjen viste seg helt livsfjern – tok ikke på seg kappen mot regnet, og tok feil av våningshus og stall.
Kilder: Knut-Anders Løken
Jeppe får et brev sønnen Rasmus som studerer i København. Rasmus har skrevet brevet på latin, og Jeppe får Per Degn til å oversette. Men han kan ikke latin, bare later som. Perfrykter derfor å bli avslørt når sønnen kommer tilbake. Per er en klokker som er glad i brennevin. Rasmus har en bror som heter Jacop.Jacob har hørt at broren Rasmus har kommt til byen. Det Går rykter om at han oppføfer seg som en tulling.
Actus 2
Begynner med en sammtale av Erasmus. En krangel ender opp med at Erasmus slår sin bror. Jacob må bære kappen for Erasmus når han skal besøke sin forlovede. Jacop kommer tilbake, og ler av sin bror som igjen viste seg helt livsfjern – tok ikke på seg kappen mot regnet, og tok feil av våningshus og stall.
Kilder: Knut-Anders Løken
fredag 17. oktober 2008
Barokken
Barokken 1600 - 1700 tallet
Barokk og barokken er navnet både på en stilart og en epoke innen europeisk kunst, og regnes i hovedsak til 1600- og 1700-tallet. Kunstretningen verdsatte dramatikk og detaljer, ornamentering og prakt, og fremtrådte innen de fleste kunstformene: Musikk, arkitektur, litteratur, maler- og billedhuggerkunst. Barokken begynte omkring år 1600 i Roma og spredte seg til resten av Europa med støtte fra den katolske kirke, som brukte stilen som et ledd i sin motreformasjon. Barokken i forskjellige land fant ulike lokale uttrykksformer.
Barokken omtales ofte som en reaksjon mot de strenge prinsippene om harmoni og nøysom askese i renessansen. Flertydighet og mystisisme ble uvesentliggjort, og man vektla følelser og patos heller enn intellektet og det spirituelle slik manierismen tidligere gjorde. Kunsten fra denne tiden er direkte, dramatisk og enkel.
Både bygninger og møbler fra barokken var kolossale og prangende, laget for å imponere. Fremfor rette linjer var ornamenter foretrukket, det ble benyttet kupler og søyleganger, og man var opptatt av kontraster mellom lys og skygge, masse og tomt rom. Skulpturer og fresker prydet utsmykningen integrert i byggene. Byplanleggingen fra denne tiden tok utgangspunkt i barokke parker, med alléer som utgikk fra et sentrum og et torg der folk møttes. Barokk arkitektur var den sentrale stilarten helt frem til omkring midten av 1700-tallet, da nyklassisismen ble den dominerende byggestilen.
Barokk arkitektur finnes først og fremst i Italia, men fremstående eksempler finnes også i det sentrale Tyskland og Østerrike, som slottet i Ludwigsburg og Zwinger i Dresden. Stilen har også preget bygninger og bysamfunn ellers i Europa og i det spansktalende Amerika.
Eksempler på barokke bygg er blant annet deler av Peterskirken i Roma, Slottet i Versailles, St. Paul's Cathedral i London og Invalidedomen i Paris. Interiøret i Kongsberg kirke er et norsk eksempel på denne byggestilen
Laget av: Patrick Hansen Rodrigues 2IFA
Barokk og barokken er navnet både på en stilart og en epoke innen europeisk kunst, og regnes i hovedsak til 1600- og 1700-tallet. Kunstretningen verdsatte dramatikk og detaljer, ornamentering og prakt, og fremtrådte innen de fleste kunstformene: Musikk, arkitektur, litteratur, maler- og billedhuggerkunst. Barokken begynte omkring år 1600 i Roma og spredte seg til resten av Europa med støtte fra den katolske kirke, som brukte stilen som et ledd i sin motreformasjon. Barokken i forskjellige land fant ulike lokale uttrykksformer.
Barokken omtales ofte som en reaksjon mot de strenge prinsippene om harmoni og nøysom askese i renessansen. Flertydighet og mystisisme ble uvesentliggjort, og man vektla følelser og patos heller enn intellektet og det spirituelle slik manierismen tidligere gjorde. Kunsten fra denne tiden er direkte, dramatisk og enkel.
Både bygninger og møbler fra barokken var kolossale og prangende, laget for å imponere. Fremfor rette linjer var ornamenter foretrukket, det ble benyttet kupler og søyleganger, og man var opptatt av kontraster mellom lys og skygge, masse og tomt rom. Skulpturer og fresker prydet utsmykningen integrert i byggene. Byplanleggingen fra denne tiden tok utgangspunkt i barokke parker, med alléer som utgikk fra et sentrum og et torg der folk møttes. Barokk arkitektur var den sentrale stilarten helt frem til omkring midten av 1700-tallet, da nyklassisismen ble den dominerende byggestilen.
Barokk arkitektur finnes først og fremst i Italia, men fremstående eksempler finnes også i det sentrale Tyskland og Østerrike, som slottet i Ludwigsburg og Zwinger i Dresden. Stilen har også preget bygninger og bysamfunn ellers i Europa og i det spansktalende Amerika.
Eksempler på barokke bygg er blant annet deler av Peterskirken i Roma, Slottet i Versailles, St. Paul's Cathedral i London og Invalidedomen i Paris. Interiøret i Kongsberg kirke er et norsk eksempel på denne byggestilen
Laget av: Patrick Hansen Rodrigues 2IFA
fredag 26. september 2008
fredag 19. september 2008
fredag 5. september 2008
Norsk Blogg
Frans av Assis Bønn
1900- Tallet
Handler om fred på Jorden å om alt godt.
Er Skrevet av Frans av Assisi på rundt 1900- tallet.
Bønnen minner om et dikt å er skrevet på en filosofisk måte, man må tenke igjenom ting når man leser den. Bønnen forteller forksjellige ting om kjærlighet, hat, uenighet, tilgivelse osv.
Bønnen forteller om en god person som vil alt godt.
Hadde alle i verden vert slik hadde det vært fred på jord.
Laget av: Patrick H. Rodrigues
5/09/2009
2IFA
1900- Tallet
Handler om fred på Jorden å om alt godt.
Er Skrevet av Frans av Assisi på rundt 1900- tallet.
Bønnen minner om et dikt å er skrevet på en filosofisk måte, man må tenke igjenom ting når man leser den. Bønnen forteller forksjellige ting om kjærlighet, hat, uenighet, tilgivelse osv.
Bønnen forteller om en god person som vil alt godt.
Hadde alle i verden vert slik hadde det vært fred på jord.
Laget av: Patrick H. Rodrigues
5/09/2009
2IFA
onsdag 3. september 2008
Referat
Middelaldleren
fra 500 - 1500
Blir reknet fra 1000 - 1500 i Norge pga Viking tiden
Mange historier som var fortalt gjennom generasjoner ble skrevet ned på middelalderen,
selv om det ikke var mange som kunne verken lese eller skrive på denne tiden.
Fortellingene handlet ofte om riddere.
Kirken var også veldig viktig i middelalderen, den hadde som regel forklaring på det meste, ble du syk var det som oftest på grunn av at du hadde syndet mot Gud.
Kirkene gikk fra å være Romanske til Gotiske i løpet av middelalderen
"Middelalderen" var i utgangspunktet en nedsettende betegnelse som oppsto i renessansekulturen i Italia på 1400 tallet.
Man så på Middelalderen som en mørk og stillestående tid, og en tilbakegang i forhold til kulturen i antikken. Dette negative synet på middelalderen har holdt seg fram til vår tid, men synet på Middelalderen er nå i endring.
Laget av: Patrick H Rodrigues
2IFA
fra 500 - 1500
Blir reknet fra 1000 - 1500 i Norge pga Viking tiden
Mange historier som var fortalt gjennom generasjoner ble skrevet ned på middelalderen,
selv om det ikke var mange som kunne verken lese eller skrive på denne tiden.
Fortellingene handlet ofte om riddere.
Kirken var også veldig viktig i middelalderen, den hadde som regel forklaring på det meste, ble du syk var det som oftest på grunn av at du hadde syndet mot Gud.
Kirkene gikk fra å være Romanske til Gotiske i løpet av middelalderen
"Middelalderen" var i utgangspunktet en nedsettende betegnelse som oppsto i renessansekulturen i Italia på 1400 tallet.
Man så på Middelalderen som en mørk og stillestående tid, og en tilbakegang i forhold til kulturen i antikken. Dette negative synet på middelalderen har holdt seg fram til vår tid, men synet på Middelalderen er nå i endring.
Laget av: Patrick H Rodrigues
2IFA
torsdag 28. august 2008
Min første blogg
Hei!
Jeg heter Patrick og er 17 år. Dette er min første blogg.
Jeg er født 01/06/91, kommer fra sokndal men bor nå i Sandnes. Nermere sagt Ganddal.
Jeg begynnte på Jåttå vgs 18/08 - 2008, det var veldig kjekt.
På fritiden Spiller jeg basket i Lurahallen, hører mye musikk, lager filmer:P og er med venner.
Jeg har fått en del nye venner på den nye skolen å det er bra:)
Trives veldig godt.
Jeg elsker å bade + være i trekket ( snowboard & snowblades)
Det var vel det meste.
Snx
Jeg heter Patrick og er 17 år. Dette er min første blogg.
Jeg er født 01/06/91, kommer fra sokndal men bor nå i Sandnes. Nermere sagt Ganddal.
Jeg begynnte på Jåttå vgs 18/08 - 2008, det var veldig kjekt.
På fritiden Spiller jeg basket i Lurahallen, hører mye musikk, lager filmer:P og er med venner.
Jeg har fått en del nye venner på den nye skolen å det er bra:)
Trives veldig godt.
Jeg elsker å bade + være i trekket ( snowboard & snowblades)
Det var vel det meste.
Snx
Abonner på:
Innlegg (Atom)
