Hedda Gabler

Hedda Gabler er både et drama av Henrik Ibsen og et navn på en av rollene i stykket. Det ble først utgitt i 1890 og hadde premiere året etter i Tyskland men fikk negativ kritikk. Etterhvert har stykkets anseelse økt og det ansees idag som en klassiker innen realismen. I 1902 ble stykket satt opp på Broadway i New York, Minnie Maddern Fiske spilte Hedda og spilletiden ble forlenget grunnet stor interesse.

Rollefiguren Hedda Gabler er en av de store dramatiske rollene innen teateret, det kvinnelige motstykket til Hamlet og noen tolkninger har vært svært kontroversielle. Hedda har blitt fremstilt som en idealistisk heltinne i kamp mot samfunnet, et offer for sin samtid, en prototypisk feminist og en manipulerende skurk.
Heddas formelt korrekte navn i stykket er Hedda Tesman; Gabler er hennes pikenavn. Om tittelen skrev Henrik Ibsen:
«Min hensikt ved å gi dette navnet var å antyde at Heddas personlighet mer bør ansees som sin fars datter enn sin ektemanns hustru.»


Rollene
• Jørgen Tesman, stipendiat i kulturhistorie
• Fru Hedda Tesman, hans hustru
• Frøken Juliane Tesman, hans tante
• Fru Elvested
• Assessor Brack
• Eilert Løvborg
• Berte, tjenestepike hos Tesmans




Handlingen
Hedda Gabler er datter av avdøde General Gabler, som ikke har etterlatt henne noen formue. Hun er i slutten av tyveårene og etter noen år med et aktivt sosietetsliv, giftet hun seg med Jørgen Tesman. Jørgen har vokst opp hos sine to tanter Julle og Rina. Tante Julle er en omsorgsfull person, som tar seg av Rina som ligger for døden. I slutten av skuespillet dør Rina. Ekteskapet til Hedda og Jørgen er basert på at Jørgen blir professor ved universitetet. I løpet av knappe to dager setter Hedda i scene en rekke handlingar som får dramatiske følger.

Handlingen i «Hedda Gabler» starter med at Hedda og Jørgen Tesman kommer tilbake fra en seks måneder lang bryllupsreise. Hedda har kjedet seg, mens Tesman har brukt mye av tiden til arbeidet sitt. Til tross for stor motvilje mot ektemannen har Hedda blitt gravid, noe hun ovenfor omgivelsene har nektet for. Tesman blir fortvilet når han får vite fra lagdommer Brack at han vil få konkurranse om stillingen som professor av Heddas forhenværende flamme Eilert Løvborg. Hedda virker imidlertid lite interessert i dette.

Eilert Løvborg er kjent som en alkoholisert bohemtype, men de siste årene har han levd et nøkternt og tilbaketrukket liv. Eilert har gitt ut en bok som får veldig gode kritikker, og har skrevet manuskriptet til en ny, som han kun har et eksemplar av, sammen med Thea Elvsted. Maunskriptet blir beskrevet som barnet til Eilert og Thea. Dette er noe som plager Hedda. I starten av stykket har Eilert Løvborg kommet til byen, og har med seg manuskriptet. Thea som er dypt forelsket i Eilert har forlatt mannen sin og reist etter han. Løvborg lar seg provosere av Hedda til å bli med Jørgen og lagdommer Brack på fest. Der drikker han seg full, og mister manuskriptet. Tesman finner manuskriptet og gir det til Hedda.

Eilert forteller Hedda og Thea at han har revet i stykker maunskriptet. Dette gjør han for å skåne Thea. Til Hedda sier han at det verste ikke er å drepe et barn, det er endå verre å miste det. Hedda forteller ikke Eilert at hun har manuskriptet hans, men oppfordrer han heller til å begå selvmord «i skjønnhet». Hun gir han en av de gamle pistolene hun har arvet fra faren, general Gabler. Denne løsningen er svært enkel for Løvborg, da slipper han flere problemer og han slipper å forklare seg til Thea flere ganger. Etter at Løvborg har gått brenner Hedda manuskriptet til Eilert.
Senere kommer assesor Brack for å fortelle nyheten. Han forteller at Eilert Løvborg er funnet på et horehus med en avfyrt pistol i lommen, skuddet traff underlivet. Assesor Brack forteller og at han kjente igjen pistolen, den var Hedda sin. Brack bruker denne informasjonen til å presse Hedda til å bli hans elskerinne. Mens Hedda og assesor Brack snakker sammen, jobber Jørgen og Thea med å sette sammen manuskriptet til Løvborg ved hjelp av små notatlapper.

Frem til Brack kjenner igjen pistolen Eilert har skutt seg med har Hedda full kontroll over alt hun foretar seg. Når assesor Brack forteller Hedda hva som vil skje, merker vi at oppførselen til Hedda forandrer seg. Hun virker redd, nesten litt desperat. Hun forstår at ektemannen hennes vil være lite hjemme, og Hedda kan ikke slippe unna Brack. Hedda liker ikke tanken på at livet hennes skal bli styrt av en annen enn henne selv. Og med dette ser hun ingen grunn til å leve og tar den andre av farens pistoler og skyter seg i skjønnhet.





Visningshistorie
Hedda Gabler ble første gang spilt i München i Tyskland, den 31. januar 1891 ved «Königliches Residenz-Theater», Clara Heese spilte Hedda. Den første forestillingen i Storbritannia var 20. april samme år på «the Vaudeville Theatre» i London, med Elisabeth Robins. Hun spilte også Hedda i den første oppsetningen i USA, den 30. mars 1898 på «the Fifth Avenue Theatre» i New York.