Arne Garborg

Arne Garborg






Arne Garborg (Aadne Eivindson) ble født 24.01.1851 i Time kommune, nord på Jæren. Han var eldst i en søskenflokk på ni. Garborg vokste opp på slektsgården som bestefaren Aadne O. Garborg hadde bygd opp. Garborg lærte seg å lese og skrive allerede som fireåring. Han var «føydd boksjuk» og leste alt han kom over hjemme og på nabogårdene. Faren ble vekt da Arne var åtte år gammel. Felene i hjemmet ble knust, kaffedrikking forbudt, man skulle på død og liv ikke arbeide på søndag. Dette førte med seg at det ikke ble kokt mat eller at fjøsstellet ble gjort. Da Garborg var 19 år tok faren selvmord, dette kom selvsagt til å sette dype spor i ham for resten av livet. Dette kommer vi inn på senere i denne oppgaven.

Arne Garborg er en av våres mest sentrale forfattere på andre halvdel av 1800-tallet og dermed også gjennom alle tider. Garborg levde i en tid da samfunnet var i stor forandring og stadig nye åndsstrømninger skyldte over landet. ”Europeer” og ”mellom Nietzsche og Tolstoj” er merkelapper som har blitt satt på Garborg. Han formidlet de to nevnte herrers tanker i verkene Trætte Mend og Læraren. Garborg preget norsk kultur og åndsliv kanskje mer enn noen annen. Garborg førte tradisjonen videre fra Wergeland, Ibsen og Bjørnson for det nasjonale norske. Han stod alltid på de svakes side og forsvarte landet mot fremmed innblanding.

Camilla Collett

Camilla Collett




Camilla Collett (født Wergeland, født 23. januar 1813 i Kristiansand, død 6. mars 1895 i Christiania), var en norsk skjønnlitterær forfatter, essayist og kvinnesaksforkjemper.

Camilla Colletts foreldre var Nicolai Wergeland og hustru Alette Dorothea Wergeland, født Thaulow. Dikteren Henrik Wergeland var hennes fem år eldre bror. Siden hun vokste opp i en embetsfamilie, fikk hun mer utdanning enn det som var vanlig for jenter på den tiden. Hun fikk blant annet lære språk og musikk. Hun sang og spilte godt. I to år var hun på skole i Christiansfeld i Danmark, som var sentrum for Brødremenigheten. Faren Nicolai Wergeland tok henne med på reise til Frankrike, Tyskland og Nederland sommeren og høsten 1834, noe som må ha betydd en god del for hennes utvikling. Senere i livet, etter at hun ble enke, fartet hun stadig mellom Europas storbyer.

Amalie Skram

Amalie Skram

Amalie Skram (født 22. august 1846 i Bergen, Hordaland, som Berthe Amalie Alver, død 15. mars 1905 i København) var en norsk-dansk forfatter. Hun vakte stor forargelse med sitt forfatterskap, men etter hvert, og ikke minst etter sin død, fikk hun anerkjennelse som en stor naturalistisk forfatter. Hun er blant annet kjent for slektsromanene om Hellemyrsfolket.

Foreldrene til Amalie var Mons Monsen Alver og Ingeborg Lovise Sivertsen. Amalie hadde også fire brødre, blant dem Johan Ludvig Alver.

I Sjur Gabriel lærer vi sjøbygden Hellemyren å kjenne. Der bor Sjur Gabriel, Oline og barna. Vi opplever båtreisene til Bergen, smugene, brennevinssjappene, ordene mellom mann og kone, foreldre og barn. I To venner er det Sivert, Sjur Gabriels barnebarn, som er hovedpersonen, og romanen forteller om hans kamp for å rive seg løs fra arv og miljø. Fortsetter i S.G. Myhre og Avkom.